Tea time!

Tørrmatlager utgått på dato er både uøkonomisk og lite minimalistisk! I forbindelse med decluttering, flytting og pakking har vi undret oss over hvordan skap og skuffer umerkelig fyller seg opp. I går sto matskapene for tur og utrolig nok, fulle de også… Vårt te-lager er intet mindre en «imponerende», her blir det tea time!

Siden størrelsen på det nye kjøkkenet er 1/3 av det gamle måtte noe vekk. Det første vi gjorde var å sjekke holdbarhetsdatoen på tørrmaten. Vi ble stående med en skremmende stor haug mat som hadde gått ut på dato, det var krydder, suppeposer, desserter, hermetikk og annet. Hadde ikke varene gått ut på dato, ville vi hatt mat i flere uker her, ganske så irriterende å kaste det! Til vårt forsvar kan nevnes at en eske buljongterninger som vi kjøpte for noen uker siden også hadde gått ut på dato. Vet ikke hvor lang holdbarhet buljongterninger vanligvis har, men en måned syntes jeg var lite. Dette gjelder sannsynligvis flere av tørrvarene vi har anskaffet den siste tiden. Så hva har vi lært av det? Jo, det må nok være å sjekke holdbarheten når vi handler, også på tørrmat…

Vår hamstring av te er et kapittel for seg selv. Vi elsker å handle te! Vi går der i de lekre te butikkene og lukter oss frem fra boks til boks, mens vi i hodet maler levende bilder av oss selv sittende under koseteppet en kald vinterkveld med velduftende te i store vakre tekopper. Vi har et helt kjøkkenskap, tre stappfulle hyller med te. Vi har jule-te, kjærlighets-te, kinesisk urte-te, grønn-te, sort-te, slanke-te, vanilje-te, bær-te, sov godt-te osv. osv. Vi har også te-tilbehør som 3 forskjellige typer suketter, brunt sukker, kandisukker, perlesukker, store brune sukkerbiter og honning i tillegg til et assortert utvalg lekre te-kopper. Alt til nå er forsåvidt greit, så til problemet, vi drikker faktisk ikke te…

HVA I ALLE VÆRDEN ER DET VI HAR TENKT PÅ? Min kone og jeg diskuterte saken og kom frem til at vi virkelig ikke skjønner hva vi har tenkt på… En ting er å ha en pakke eller to med te liggende «til gjester», men 3 fulle hyller når man aldri drikker te… Etter litt om og men ble vi enige om at vi forbinder te med noe hyggelig og at vi begge kunne tenke oss å drikke mere te, vi liker jo egentlig te.

Løsning: Nå blir det TEA TIME fremover!! Kaffe etter kl 17.00 skal heretter erstattes med te! Og sist men ikke minst, det er IKKE lov å kjøpe mer te (uansett hvor godt den lukter eller hvor lekker boxen er) før vi har drukket opp hele den «imponerende» te-samlingen vår!

Decluttering og flytting

Vi skal flytte fra en stor luksusleilighet inn til en liten hybel i Oslo sentrum på 40 m2. Vi tenker dette er en perfekt mulighet for å skape et lite minimalistisk hjem.

Som nevnt tidligere bor vi nå i en stor flott leilighet i «Solsiden» sameie, men eier i tillegg en leilighet/hybel på 40 m2 i sentrum av Oslo. Leiligheten i Oslo (heretter kalt hybelen), ønsker vi å selge men gjør vi det nå må vi skatte av overskuddet siden den har vært leid ut i mange år. Vi har derfor bestemt oss for å flytte fast til hybelen i Oslo i 1 år for så å kunne selge den skattefritt. Leiligheten på «Solsiden» (heretter kalt leiligheten) blir da enten sekundærbolig/ferieleilighet eller vi kan leie den ut hvis vi finner noen som vil betale for en «overpriset» luksusleilighet.

Vi har unektelig blitt ganske bortskjemte her på «Solsiden» de siste årene, så overgangen til 40 m2 i Oslo sentrum blir stor. De siste månedene har vi jobbet oss systematisk gjennom boder, skuffer og skap med «decluttering», dvs rydding. Vi har kastet, gitt bort og solgt over en lav sko og tro det eller ei, det begynner å gi resultater. Ting har fått fast plass, vi kan se gulvet i boden igjen og klærne som måtte henge på dørene til garderobeskapet pga plassmangel har nå fått god plass i skapet.

Nå har jeg delvis fått med meg min kone på at vi skal gjøre «den nye» hybelen om til et minimalistisk hjem. Det burde jo ikke være så vanskelig siden hybelen i dag er tom og vi selv kan bestemme akkurat hvilke ting vi skal fylle den med. Diskusjonen i familien til Egne Penger går nå på hva man kan ta med seg for at hybelen skal kunne kalles minimalistisk. Definisjonen på minimalisme er jo at man bare skal ha ting man trenger, bruker eller elsker og det er jo en ganske bred definisjon. Min kone f.eks hevdet her om dagen at hun «trengte» alle de 12 flaskene med parfyme hun hadde i badeskapet og jeg «elsker» alle de 8 fiskestengene mine. I tillegg støttet vi oss begge på at både parfymen og fiskestengene faktisk er i jevnlig bruk… Vi har kommet til et kompromiss, min kone skal tømme en og en parfymeflaske (det vil unektelig ta litt tid) og ikke erstatte de før hun er tom for parfyme og jeg skal vurdere (sterkt) og kvitte meg med en eller to av fiskestengene hvis de ikke blir brukt på 1 år (så nå må jeg ut å fiske, mye…).

En av utfordringene blir skapplass. I leiligheten har vi 6 skap der vi kan henge klær, i hybelen er det kun 1 garderobeskap. Løsningen blir å bare ta med akkurat det man trenger å la resten henge igjen i leiligheten. Og når vi forhåpentlig vis flytter tilbake til leiligheten om 1 år er det enkelt å se hvilke klær vi ikke har brukt det siste året og gi det til Fretex.

En annen utfordringene med flyttingen er alle fristelsene til å bruke mer penger som dukker opp når man bor i sentrum. Restauranter, kafeer, konserter, kino og butikker som frister uansett hvilke vei man snur seg. Her har vi ingen vanntett strategi ennå, men at vi må ha en plan for å klare og ikke bruke mer penger på forbruk er opplagt!

Personlig ser jeg denne flyttingen som en utrolig mulighet til virkelig å endre livsstil. Jeg har en tanke om at det er litt lettere å endre måten man lever på og forbruket sitt når «rammene» rundt endres. Det faktum at vi rett og slett vil få dårligere råd nå som vi ikke leier ut lenger vil jo også hjelpe på å holde forbruket nede.

Oppsummering august

Oppsummering 08 16

Nå er August ferdig og den gikk riktig så bra mye takket være salg av dipedutter på finn.no for den nette sum av 52.704 kr (les om det her). Sommer og ferie er over og vi har jobbet bevisst med å holde forbruket nede.

Det har kun dukket opp en uforutsett utgift og det var Jacuzzien som gikk i stykker. Regninga på ny del kom på 4.476 kr, dette var faktisk veldig irriterende og vi ble enige om å tenke seriøst over om vi virkelig trenger Jacuzzi fremover! Men en ting er å bestemme seg for å downsize Jacuzzien når man står der med regninga i hånden, en annen ting er å holde på denne beslutningen. Muligens ikke verdens smarteste å ta opp diskusjonen igjen når man ligger der og plasker rundt en lørdag kveld etter en flaske eller to med Prosecco…

Når det gjelder mat har vi blitt flinke til å holde forbruket nede. Vi brukte 3.580 kr på dagligvarer i august noe vi gjerne kan være bekjent av 🙂 Diverse posten på 1.480 kr er vi også fornøyd med, denne inkluderer gaver, apotek og en kursavgift til et kokkekurs vi lenge har hatt lyst til å delta på.

Så var det lommepenger, min kjære hustru klarte seg med 1.809 kr denne måneden mens undertegnede har brent av  3.788 kr. Begge har vært hos frisøren og på systembolaget så grunnen til at jeg brukte 2.000 kr mer enn fruen er innkjøp av klær og en «domene» regning som plutselig dukket opp. Uansett, ser man 2016 under ett leder jeg fremdeles med noen 1.000 lapper 🙂

Samlet gikk vi 89.878 kr i pluss denne måneden og det er bra for fra og med september vil vi få et ganske kraftig fall på inntektssiden. (les om det her) Målet vårt for 2016 var å spare 300.000 kr og det har vi klart, men det er litt tidlig å juble før vi ser hvordan det går de neste månedene…

Kongen av finn.no

finn.no

Vi har blitt noen resere på finn.no! Reklamen sa «alt kan selges på finn.no«, og det stemte ganske bra. I juli solgte vi dippedutter på Finn for 7.525 kr og i august for 52.704 kr totalt 60.229 kr. Decluttering og finn.no er den perfekte kombinasjon 🙂

Vi har solgt diverse elektronikk som pcér, fotoutstyr, bøker, møbler, antikviteter, bruksgjenstander som varmeovn og støvsuger, bilder, nips, klær, turutstyr osv, osv.

60.000 kr er MYE penger, man har alle disse dippeduttene vært gode investeringer? Svaret er NEI! Jeg tør ikke engang å tenke på hva dissse tingene har kostet oss i innkjøp. Noen av tingene fikk vi ganske greit betalt for i forhold til «nypris» men på det aller meste har vi tapt grovt.

Et eksempel på en dårlig investering var fotoutstyret vi solgte, det ble innkjøpt for ca 4 år siden og kvitteringen viste at vi betalte 23.000 kr for det, vi fikk 4.500 kr tilbake for det på Finn, dette til tross for at utstyret var så godt som ubrukt…

Et eksempel på en god investering var 4 gamle pinnestoler vi kjøpte på loppemarked for 50 kr for mange år siden. Disse ble enkelt solgt på Finn for 1000 kr. Når vi så hvor stor interesse det var for disse gamle stolene ombestemte vi oss nesten og beholdt de selv, men vi motsto og solgte som planlagt.

I beste decluttering ånd har vi kun solgt ting vi ikke trenger, bruker, eller elsker. Hvis vi ikke hadde solgt dem på Finn hadde de fortsatt ligget nedpakket i esker, stappet inn bakers i boden eller gjemt bort innerst i skapet og da hadde de jo ikke hatt noen verdi i det hele tatt.

Egentlig var det veldig tilfredsstillende å se pengene «renne inn» på konto, men nå er det meste av tingene vi skulle selge solgt. Vi har fremdeles noen gjenstander liggende ute på finn, men nå er det snakk om gjenstander med noen 100 lapper i verdi.

Kollektiv vs. bil+hotell

Min frue Lillemor og undertegnede var invitert i selskap. Dette var den type selskap hvor man i praksis ikke har noe valg om man vil gå eller ikke, man har å møte, ferdig snakka…

Siden vi viste det ville bli servert alkohol, noe dere som har fulgt bloggen en stund vet vi sjelden takke nei til, bestemte vi oss for å reise kollektivt slik at begge kunne ta et lite glass . Normalt pleier vi å ta firmabilen, leie oss inn på hotell og dra hjem dagen derpå, men tro vår nye livsfilosofi fant vi ut at vi skulle ta buss og tog. Jeg er ikke stolt og vi burde sikkert skammet oss, men hverken min kone eller jeg kan huske sist vi benyttet kollektive transportmidler, og nå snakker vi mange år… Men vi var skikkelig motiverte og oste av «grønne vibber» der vi sto klare for reisen på den lokale holdeplassen.

Mens vi sto der å ventet på bussholdeplassen spurte vi en oppvakt unngutt om bussjåføren fremdeles tok kontanter (mens vi så på hverandre og smilte), da unggutten kikket rart på oss og svarte: «kont… hva for noe??, har dere ikke app??» ble smilet tørket raskere av fjeset vårt enn gutten rakk å trekke opp buksa som hang halveis nede på knea… Da han så utrykkene våre sa gutten, slapp av, dere rekker fint å laste ned appen før bussen kommer, han ba om telefonen til Lillemor, lette, fant appen, lastet den ned, hjalp oss og registrere oss, la inn kortinfo og vips, 5 minutter etterpå hadde vi to digitale bussbilletter til 70 kr å vise sjåføren på bussen som «bare» var 10 minutter forsinket. Vi satte oss bak gutten og adskillig mer ydmyke kontaktet vi han igjen og spurte om de tok kontanter på toget. Nå så gutten på oss med en blanding av oppriktig bekymring og lettere oppgitthet.

20 minutter senere hadde vi ennå en ny app på telefonen og to elektroniske togbilletter. Toget var godt forsinket, men togturen var unnagjort på en time og tre minutter og kostet oss 380 kr. Vi fikk ståplasser og måtte klamre oss til ei stang hele turen. Helt utslitte og 30 minutter forsinket ankom vi til slutt selskapet, men hverken min frue eller jeg klarte å slappe av, vi satt på anke og var bekymret for om vi klarte å bestille de digitale billettene for hjemturen på egenhånd uten hjelp fra den «sæggende» unggutten. Vi måtte forlate festen lenge før vi hadde lyst og stresse for å rekke toget som korresponderte med bussen hjem. Toget var forsinket men det gjorde ikke så mye for «heldigvis» var bussen den korresponderte med ennå mer forsinket…

Så hva har vi lært av dette? Først og fremst har vi lært at vi aldri mer skal snakke stygt om unggutter med buksa på knærne, de er både hjelpsomme og hyggelige. Vi har lært at tog er forsinket og at du bare kan drømme om å få sitteplass. Vi har lært at togtidene ikke passer med når festen avsluttes og vi har lært at en kollektiv utflukt som denne kostet den nette sum av 70+380+380+70=900 kr for 2 bussturer på 8 minutter og 2 togturer på 1 t og 3 min.

Etter et raskt googlesøk viste det seg at vi kunne fått et dobbeltrom på det lokale hotellet for 650 kr inkl frokost og siden vi kjører firmabil hadde det blitt den totale kostnaden hvis vi hadde valgt vår vanlige løsning isteden for 900 kr for den miljøvennlige varianten…

Dette er helt sikkert politisk ukorrekt av oss men da vi kom hjem så vi INGEN fordeler med å velge kollektivtransport fremfor bil+hotell med unntak at den er noe mer økologisk…

Så spørsmålet blir da som følger, hvor mye er man egentlig villig til å betale ekstra for å reise ukomfortabelt men miljøvennlig med kollektive transportmidler? Og er det bare vi som syntes at dette var for dyrt og for dårlig?

Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd..

rev

Inntekten reduseres med ca 40.000 kr pr mnd, dette er drastisk, men ikke dramatisk.

Grunn nr en er at vi ønsker å selge leiligheten vår i Oslo og for å unngå skatt på salget måtte vi si opp leieboerne og flytte adressen til Oslo i 1 år. Dette vil i sin tur si at vi kan selge leiligheten skattefritt om 12 måneder.

Det er et ganske enkelt regnestykke. I dag har vi 26.200 kr i husleie pr mnd, det vil si 314.000 kr pr år, av dette trekkes 25 % skatt, da sitter vi igjen med 235.800 kr på ett år i leieinntekter.

Vi antar vi tjener ca 1.500.000 (salgsprisen-innkjøpsprisen) på et salg, hvis vi ikke har bodd i leiligheten det siste året vil dette utløse en skatt på 375.000 kr.
Videre kan det se ut som om prisene i Oslo stiger videre noe som eventuelt vil gi en pen «ekstrafortjeneste» om 12 måneder.

Vi har regnet grovt på det og kalkulert inn at hvis vi hadde solgt nå ville vi spart renteutgifter tilsvarende overskuddet av salget, på resten av lånene i 12 måneder. Uansett, for oss er det helt klart mest lønnsomt å takke nei til 26.200 kr pr mnd i leieinntekter, bo i leiligheten selv og selge om 12 måneder skattefritt.

I tillegg kommer det et bortfall av en bonusordning vi hadde på jobben, dette utgjør et netto inntektsfall på ca 15.000 kr pr måned i snitt.

Vi har ikke 100 % oversikt over detaljene i dette regnestykket, men til sammen vil dette utgjøre et ca netto inntektsfall på rundt 40.000 kr pr måned fra og med september uten at utgiftene blir redusert tilsvarende med det første (downsizing tar tid!).

Så da er det bare å prise seg lykkelig for at vi i januar begynte å redusere forbruket og downsize økonomien. 2 biler og båten er solgt, hytta ligger til salgs og vi har redusert det private forbruket dramatisk. Nå blir det spennende å se om vi får økonomien til å gå i pluss det neste året! Det spøker litt for målet vårt om å spare 300.000 kr i 2016, men vi har ikke helt gitt opp håpet om å klare det…

Og hva har vi lært av dette? Jo, det er superviktig å ha en buffer tilpasset størrelsen på økonomien…

Ja, jeg blir påvirket av reklame!

imageProdusentene bruker uendelig mye penger på reklame, og det virker! Vi forbrukere blir påvirket av reklame om vi liker det eller ikke. Det er umulig å unngå reklame, den er «over alt», på bussen, i postkassa, på TVń, i mailboksen, i sosiale medier, på jobben, på radioen, i treningssenteret og i tillegg ringes vi ned av telefonselgere både på jobb og i fritiden.

Min påstand er at all denne reklamen jeg må forholde meg til hele tiden møkken til tiden min og livet mitt! Den skaper et behov hos meg, den påvirker meg til å handle ting jeg ikke trenger og får meg til å gjøre dårlige økonomiske valg.

Vi gikk lenge rundt og trodde vi ikke lot oss påvirke av reklame, at vi var for oppegående og beviste til å la oss lure av denslags. I forbindelse med vår downsizing eller «decluttering» bestemte vi oss for å kvitte oss med ting vi ikke trenger, bruker eller elsker. Vi fikk oss en liten overraskelse over hva vi egentlig har skaffet oss de siste årene. Vi har kjøpt kuule dyre ting, brukt de en eller to ganger, puttet det ned i skuffen og glemt de. Påvirket av reklame og «produktplassering»? Ja, høyst sannsynlig!

Jeg leste at en gjennomsnittlig husstand mottar ca 45 kilo reklame i postkassa i løpet av et år, jeg tror vi lå over snittet. Forrige uke limte vi et slikt «nei takk til uadressert reklame» på postkassa og vipps, problem løst. Vi har ikke mottat en eneste reklame i postkassa siden. Hvis vi angrer eller er på utkikk etter noe spesielt, kan vi jo bare sjekke reklameavisene på Internett.

Så var det telefonsalg, daglig blir vi ringt opp av telefonselgere som har en egen nese for å treffe middagen, middagsluren eller skogsturen, de kommer med tilbud om billig strøm, telefonabonnement eller vitaminpiller av alle slag. Det forstyrrer og irriterer selv om telefonselgerne i utgangspunktet kan være hyggelig nok. Derfor tok vi endelig grep og reserverte oss mot telefonsalg adressert reklame i Brønnøysundregistrene. Det har ikke virket til nå, men man måtte vist gi det en måned før alle telefonlister var «vasket» mot registeret, etter det er det lov å kjefte.

https://w2.brreg.no/reservasjon/

Disse grepene vil på langt nær stanse reklamen vi påvirkes av daglig, men kanskje redusere det noe?

Videre har vi tenkt på å bruke NRK mer siden det er reklamefritt og kutte ut Facebook og lignende, men dette har vi ikke iverksatt ennå…

Noen som har flere tips til hva man kan gjøre for å unngå reklame?

Vi hadde 11 mobiltelefoner!

Telefoner

Hvor mange mobiltelefoner man trenger kommer vel ann på hvem man spør. Spør du en minimalist, svarer de muligens «ingen», spør du en datanerd, er svaret kanskje «5 stykker»?

Vi er ingen datanerder og veldig dårlige minimalisten så svaret vårt (etter mye diskusjon) er en telefon hver. Da blir det store spørsmålet, hvorfor hadde vi 9 telefoner i huset, i tillegg til de to vi bruker?

Vi hadde 3 steinaldermodeller av typen Nokia, dere vet slike med en tast til hvert tall, en Blacburry, en Galaxy og 5 iphons av diverse modeller.

Nokia telefonene vet vi ikke engang hvor kommer fra, tror de har overlevd 80´tallet eller har vært ekstrautstyr i biler som forlenget har gått over til de evige motorveier, men telefonene har vi ikke klart å kvitte oss med. Blacburryń var min siste telefon før jeg konverterte til iPhone, den virket da jeg pakket den bort og har siden ligget i en skuff. Galaxyén havnet i vårt eie i en merkelig byttehandel og Iphonene har blitt byttet ut ettersom vi har knust skjermen eller byttet dem ut til fordel for nye modeller.

Så hva gjorde vi med alle telefonene? Det var kun en det var noe vits i å selge på Finn.no, det var Galaxyen, den var populær og ble solgt og hentet i løpet av noen timer. Resten puttet vi i en konvolutt og sendte til greenphones.no som kjøper gamle telefoner. De betaler for de telefonene de kan selge videre og lover å destruere resten på miljøvennlig vis, pengene kom på konto i løpet av noen dager.

Tilsammen innbrakte avskaffelsen av de 9 telefonene over 7.500 kr 🙂

Nå sitter min kone og tviholder på sin Iphone 6s, livredd for plutselig finne ut at den ligger til salgs på finn.no, mens jeg snoker rundt i skuffer og skap på jakt etter en gammel Nokia jeg er sikker på hun har lurt unna som «reservetelefon».

Nå lurer jeg virkelig på hvor mange telefoner det er vanlig at folk har liggende hjemme?

Hvordan går det med minimaliseringen?

Da vi bestemte oss for å downzise og satse på en mer minimalistisk livsstil kom vi i skade for å flagge dette ganske høyt ovenfor omgivelsene våre. Det var nok litt ubetenksomt å gå så høyt ut med denne planen, men gjort er gjort… Reaksjonene vi møtte hos folk var en blanding av fnising, overbærende smil og en god dose skepsis…

Som tidligere beskrevet på Egne Penger er vi ikke akkurat kjent for å være minimalister, heller det stikk motsatte, så jeg klandrer dem ikke for reaksjonen… Uansett, spørsmålet som har gjentatt seg i det siste er uansett det samme: Hvordan går det med minimaliseringen?

Under følger en kort eksklusiv oppdatering til leserne av Egne penger.

Det går egentlig ganske bra!
2 av 3 private biler er solgt, nå har vi en privatbil og en firmabil igjen.
Båten er avhendet, et lager vi leide er sagt opp og tømt og hytta ligger til salgs.

Når det gjelder «ting» generelt begynte vi optimistisk å telle hvor mange ting vi kvittet oss med og hvor mange ting vi skaffet oss, det glapp… Etter 3 fulle tilhengerlass på søpla, et par fulle stasjonsvogner med «gi bort» og ca 50 annonser på finn.no har vi definitivt kommet ut av tellinga…

Men vi har god oversikt over hvor mange ting vi har skaffet oss, nemlig 2 nye dorullholdere samt knagger på badet og en ny rist for lufting over kjøleskapet.

Vi har brukt deler av ferien til å tømme/rydde/kaste/selge og syntes vi har kommet godt igang. Og for første gang på mange år kan vi se gulvet i boden 🙂

Vi har fått solgt en god del ting på finn.no, noe som slår positivt ut på regnskapet.

Og sist men ikke minst den lille familien i Egne Penger (min kone og jeg) har hatt noen gode samtaler og prosesser om hva vi egentlig trenger og hvordan vi ønsker og leve…

Videre plan for downzisingen er som følger: Mer rydding, mer kast og mer salg på finn.no av ting vi ikke trenger.

Det store spørsmålet om dagen er: Hva trenger vi egentlig?

Vi har gjemt på ting vi ikke bruker og ikke kommer til å bruke, vi har gjemt på ødelagte ting vi aldri kommer til å reparere og vi kaster aldri noe når vi kjøper noe nytt.
Er det flere der ute som opplever det samme?

Oppsummering for juli og kjøp av dorullholdere

Oppsummering 07 16

Juli måned sto i innstrammingens navn. Vi fikk en verkstedregning på bilen etter EU kontroll på 14.500 kr, samt at vi måtte betale takstmannen som laget tilstandsrapport på hytta på 7.200 kr. Dette var ikke med i budsjettet. Løsning, vi droppet ferien, den var budsjettert med 20.000 kr og snurpet inn forbruket.

Vi hadde unnet oss litt ekstra lommepenger siden det var ferie, dette utgikk i det øyeblikket regninga på bilen dumpet ned i postkassa.

Et annet punkt jeg vil nevne er Leilighet 1. Dette er leiligheten vi bor i. Vi har jo startet vår nye «minimalistiske» livsstil så hva var det som var absolutt nødvendig å bruke penger på til leiligheten? Vi har laget oss en regel som sier at det ikke er lov å kjøpe noe nytt hvis det ikke er absolutt nødvendig! Her er saken: Da vi kjøpte leiligheten manglet den dorullholdere og håndkleknagger. Vi gikk derfor til innkjøp av noen sugekopp dorullholdere fra IKEA for 15 kr pr stk for å teste ut nøyaktig hvor på veggen vi skulle montere noen ordentlige dorullholder, slik er viktig 🙂 Det var et utrolig dårlig kjøp! Ikke nok med at de er helt utrolig stygge, de detter også ned ca 1 gang om dagen. Noe som har resultert i at vi nå mange år etter ennå ikke har funnet den perfekte plasseringen for dorullen. Samt at vi holder på å klikke av å suge holderen fast i flisa daglig. Så i et øyeblikk av genuin irritasjon og opphisselse satte jeg meg ved PC;n og bestilte alt nytt på Bauhous nettbutikk. Det jeg ikke hadde fått med meg var at dette tydeligvis kom fra utlandet så her røyk det på 600 kr i toll og porto og annen elendighet. Så nå har vi gått fra å irritere oss over sugekoppdorullholderne som bare detter ned til et alt for dyrt kjøp på nettet.

Uansett, resultatet ble at vi økte vår formue i Juli måned med 21.990 kr og det vil komme svært godt med i tiden som kommer!

Den observante leser vil se at juli mangler den pene grafen min som sammenligner budsjett og regnskap for hele 2016. Dette har sin forklaring i at budsjettet må endres grunnleggende på grunn av et vesentlig inntektsfall fra og med september måned vi ikke har helt oversikt over ennå.

Totalt i 2016 har vi pr 31. juli økt vår totale formue med 222.800 kr, vi er dermed 77.200 kr unna å nå målet vårt med å spare 300.000 kr i år.